Hærverk enda en gang

Sitat Orkanger Vel :
"Hærverk enda en gang
Natt til søndag ble enda en av Orkanger Vels benker i Orkdalsveien ramponert."

Dette er selvsagt trist. Og for å avskjære en selvanmeldelseskampanje : tilbudet står åpent for at foreldre som føler sine barn uthengt av Orkanger Vel, kan legge inn kommentar ved å klikke på lenka under dette innlegget merket "kommentar"; der kan de svare på det enkle spørsmålet nederst i dette innlegget.

Det som står klarere og klarere er at Hans Kringstad har blitt våre dagers "Maratonmann". Han er den som en del Orkdals-ungdom forbinder med negative anklager, utrettferdige anklager og ubehagelige henvendelser hjemme, enten de nå har gjort noe eller ikke.

Lik det eller labli, men ungdommen har alltid visst å ta igjen for slikt.

Så lenge man er ung nok, har man ikke annen måte,enn å ty til feks slike midler, og å sinnet sitt gå ut over døde ting.

I mine unge dager hadde vi også slike "buzybodies", slike som alltid skulle legge seg etter de unge. Alltid var det klager, alltid var det en av oss, og aldri var det deres egne.....

Vi tok igjen. I en uskyldig og mere fattigslig tid hadde vi ingen fine BENKER å ramponere. Men det fantes andre metoder : småstein på vinduet, snøball på vinduet. Små nålestikk som alltid fikk det forventede resultat : ut kom en illsint gubbe, rød i trynet og han sprang!

Han sprang og sprang. Etter oss. Vi var i toppform og formen ble bare bedre og bedre, riktig kanalisert, kunne flere av oss ha blitt idrettsfolk - før røyken tok oss. Og festliv i Samfunnshuset, med svartkopper ved bordene, Gaba som sov og røyken tett under taket.....

Men mannen fortsatte og springe. Generasjon etter generasjon. Og rødere og rødere i toppen ble han. Det så aldri ut til at formen HANS ble bedre.
Mange år senere kom jeg på historien og døpte ham i mitt stille sinn for "Maraton-mannen". Noe senere fikk jeg høre at han hadde fått et hjerteinfarkt og var blitt lagt i grav. Jeg vet ikke om det skjedde i springmarsj............

Men det som minner om denne situasjonen er vår Hansemann, han løper ikke, han skriver og skriver.

Og blir sintere og sintere. Han har lært NOE ser det ut til: denne gangen retter han ikke direkte anklager mot navngitte eller gjenkjennelige personer, selv om vi som kjenner han gjetter at det ligger ytterst på tungespissen. Og forhåpentligvis holder han seg denne gangen for god til å plage mødrene til enkelte, uten å ha bevis.....

Men det er all grunn til å tro at disse som gjør disse hærverkene, gjør det med velberådd hu, fordi de vet at SLIK skal de få Hans sint, slik kan de ta igjen, maktesløse som de ellers antakelig føler seg.

Og slik kommer det til å skje igjen. Fortsetter det lenge nok, kommer de til å ta igjen, generasjon etter generasjon. Hans tenner lett han.

For Orkanger Vel er ikke dette en holdbar og farbar vei. Noen må løfte denne saken av Hans Kringstad's skuldre og ta over styringen.

Det GÅR an å snakke med ungdommene! Det går an å snakke med foreldrene også, om man tar kontakt med spørsmål, høflige spørsmål, i stedet for tabloid-pressens etterforskningsmetoder og truende påstander........

Det går an å finne løsninger. Det går an å trekke ungdommen MED seg, selv de som ikke er helter og spiller fotball. Klarer man å trekke ungdommene med, er vi sikret at både Hermetikken og benker og andre saker får stå i fred.

Hans kan ikke gjøre DET, det toget har gått. For Orkanger Vel betyr det at dersom de skal ha benker stående ute, må andre personer nå ta grep og ta tøylene i Vel'ets navn. For Vel'et er ikke tjent med å ligge i krig med Orkangers fremtid.

Båtklubben Terna gjorde det på en fin måte i sin tid.
Kloke karer fra Ner-øra, menn lang fartstid i AUF, Njardar, OIF og Arbeiderpartiet trakk kursen og etablerte en ungdomsgruppe. Det er kanskje på sin plass å hedre minnet til Hegglund blant flere, som la ned en voldsom dugnadsinnsats for å få bygget anlegget nede i grova-fjæra, han blant flere sto i spissen her.

Man etablerte en ungdoms-gruppe som fikk ansvar, tillit og bl.a. oppgave med vakthold og med skikkelige arbeidsoppgaver ved båtopplaget, vintervakthold og annet praktisk arbeid.

Ta en prat med disse tidligere ungdommene, nå er de blitt voksne, men de husker nok hva som foregikk før i tiden. Kanskje har de en og annen anekdote om små-rampestreker også fra tiden FØR ungdomsgruppa!

Nå er alle gjenstander med Orkanger Vel's bumerke et mål for irriterte personer, ser det ut til.
Slik kan vi ikke ha det. (Disse linjene er IKKE skrevet til forsvar for de som har ramponert enda en benk).

Men av og til er det slik at det svir verre med ORD enn om en trebenk er sparket i stykker.

Derfor bør ballen legges død - det er til fordel for alle parter. Ta kontakt, SNAKK sammen, men la noen andre stå for snakkingen enn tidligere i sommer, for det har rett og slett virket mot sin hensikt.

Så var det spørsmålet til slutt :

Var deres barn hjemme natt til søndag, slik at det er utenfor mistanke for å ha begått hærverk i Orkdalsveien?