Mail fra Binga

Dikt av Bjør Inge Johansen
UNDRING

I denne tid der alt er mulig pågår en umulig Strid, en strid som vi gjennom historien for lengst skulle ha sett komme, og som vi for lenge siden har blitt gitt Kunnskap til å stoppe.. Denne Strid er ikke mot natsjoner, ikke mot væpnet makt, for det Våpen som brukes imot oss, er det Våpen vi søker. Vi søker å finner litt nå å da, men aldri nok til kravet som stilles i dag.Striden står i dag står mellom Sjel og Fornuft, mellom Fattige og byrokrati, vi mener oss Klokere. ja så mye Klokere enn våre forfedre. Men det mer vi ser inn i historien, det mer oppdager vi hvordan intelektet ikke nødvendigvis skaper den Lykke vi søker, for Lykkens Våpen forsvinner i søken etter den Lykken som Setter Menn Fri.På kong sverres tid stod striden mellom Biskopene og Kongene. Hvem hadde rett? Vi som lever i dag kan sammenligne de advarsler som ligger i Kong Sverres tale, med de argumenter som ligger i erkebiskoppenes svar. Førte valget til lykke eller ulykke for folket? Når de lyttet eller ikke lyttet. Hvem skapte egentlig den lykke for de få? Og den ulykke vi hadde for de små? I dag er ikke striden mellom Folkets Konge og biskopene, men mot Penger, Makt og Byrokrati, Vi lever i Pennens tid. I skjønn forening er både De, å VI, blitt sykt avhengig, avhengig av hverandre både DU som har Tatt å VI. Ønsker VI å gi de svar på de utfordringene som VI har? VI har utfordringer vi, ikke DU, DU som alt har.Det kreves å sanne for å få Ekte svar, svar på hva eller heller hvem? Hvem taper og Hvem tjener på dette? Dette Fenris-Spillet. Spillet som faktisk tar liv. Tar lykke, Tar ekteskap og Barn, det Tar Hjem og Biler. Hvem økte denne potten til å bli en så høy pris? Har vi da fattet, besluttet og skrevet i vårt lille demokrati, den beslutning som ingen vil sanne i vårt lille byrokrati? Beslutning om hva, hvem sa i vårt lille demokrati ja til ett spill med navnet: JUMANJI.Hvem gir oss rettigheter vi ikke får, når vi krever dem av De som leger vår sjels sår, Hvem holder tilbake vår rett når vi søker den? Hvem gir rett til ikke å hjelpe? Hjelpe en Frende. Hvem har gitt tanken om verd og ikke, når det så ofte bare dreier seg om sunn fornuft og litt vett i brystet. Har vi helt glemt hva forfedrene lærte av den historien som er i vårt Hjerte? Er livet så travelt at vi ikke har tid, tid til å sette oss ned og se bak, se å ressonere på de spor i den sti, den sti vi har levnet når vi kikker oss bak. Hvorfor er vi tilbedere av denne økonomi? En tanke den tanken om knitrende papir og stål som ruste kledd i krom. Hvem har lært oss at dette er en verdi? En verdi som kan vise den Sanne Sti? Hvem vil fare i denne tanke som stjeler sjelens sanne tanke?Vi betaler vel skatt for tanken, vi tenkte beskyttelse og fred av Norsk Politi, får vi den tanken vi torde å tenke får beskyttelse av vårt politi. Vi betaler vel skatt for denne tanken, om den tanken som handler om vårt Byrokrati. For å hente litt hjelp men å bygge vår by, har vi valgt å insette ett Byrokrati. Vi satte dem ned på hver lille sted, vi gav det ett navn, så alle skulle få Fred.Kommunene sa så de kunne hjelpe, hjelpe oss med å få litt fred. De sa de vil hjelpe, hjelpe oss med, å søke og se i det vi måtte trenge for å få den lille fred, som skjema kan komme med. Om dere vil bygge ett bygg eller to, skal vi nok hjelpe med ett skjema eller to. Så kom tiden og tiden den gikk, ett spørsmål vi stiller er om det er hjelp vi får i det skjemaet vi fikk.Vi betaler vel skatt, så vi ikke kan tvinges, Tvinges av Fenrisulven til Fattigdom. Den som skal komme som straff i fra ROM, om vi ikke lager de lover av krom. Om vi ikke har produktivitet og vare, eller det ikke er behov for oss på Roms lager. Med verktøy i hånd og med Hjerte i maven, slaver vi for ikke å komme på lager. Men vi er så heldig vi, som er få, for om vi ikke produserer, tar NAV oss på lager, så skatten vi så altfor gledelig betaler, ikke havner i FenrisUlvens Maver. Å takk lille NAV for hjelpen du gir, for den hjelpen vi så gledelig alltid betaler, Takk lille NAV for tiden du bruker for å mette våre maver, slik at vi slipper å dø på ett lager.Hvor og hvorfor, sa vi ja til alt dette? Jo, vi sa ja til dette for vi ville være mette. Mette på lykke og orden og ro. Så kom dette dyret og bestemte Hvem det vil Mette. For med plastikk kan en lett få folk fra vettet, og da trenger ingen å mette. Vi ser med lette, på hvem som bestemte. Bestemte hva, som i loven er å vente. Vi definerer, snur å legger i mente, den loven som folket glemte, å skulle komme oss alle i mente, for lov og orden det Norske folk glemte, for alt vi vil ha er mer og mer Rente. Vi ville nok ikke ha brutt våre forfedres løfter. De løfter som lovte å bygge vårt land MED LOVEN I HÅND OG IKKE LEGGE DET ØDE MED PENGER OG RENTER.Hvorfor får den ene bygge der, den andre ikke fikk bygge på 10 år? Hvorfor får en rik venn av lennsmannen banke, koner og barn, mens den andre dømmes for mindre ting, med loven i hånd. Hvorfår får den ene gå konkurs, gang etter gang, mens den andre ikke får låne småpenger til å ordne sin økonomi? Hvem gav Bankene denne Makt? Vi kan ikke lenger leve uten dem, men med dem må du være deres venn, om rettferd skal flyte i deres hvelv.Er Bankene de sluske FenrisUlver som dømmer, uten at det noen domstol de velger, om du skal leve eller dø, sulte eller flyte i melk og honning? Hvem gav disse statsmakt til å utvelge vinner? Glemte vi dem i vårt demokrati? Eller var det slik at vi var gitt advokater og lovkunnemenn for å ligne ut den ulov disse måtte fristes i?Da er det merkelig, merkelig for disse trenger jo bankens knitrende sedler for å virke, og knitrende sedler kommer jo FRA ett Folke Demokrati, og ikke fra fenrisulvens hvelv. Og hvordan skal en bevise at en utsatt for sjele vold, når sjelen ikke har rettigheter? For disse er jo byttet mot intelektets forståelse av det store verdensbildet. Når ble vi enige i dette individ landet, om å forlate individets rett til fordel for noen få av oss sitt syn på ett bilde av hvordan Hele verden burde være?For ser en på deres handliger virker det som De er seg selv nærmest i hva angår deres ve og vel. Og prisen er jo bare deg og meg, og du veies i den evne du kan produsere, produsere det de trenger for å føle seg vel.For DERES SJEL HAR RETTIGHETER OG DERES SINN HAR PENGER TIL Å KJØPE SEG EN LOV. Som iherdig bevises av menn som er verktøy i akkurat det å skape den loven som gjelder for DEG. Om du har pengene som lovens virke skal beskytte deg imot. Hvor er da byrokratene? HVOR ER DA POLITI? HVOR ER DA DE LOVKUNNE MENN SOM SKAL STÅ DEG BI? NEI, de kan ikke DE, de vil ikke DE, de skal ikke DE, for DE må travelt hente de pengene som DU trenger beskyttelse i.Bjørn Inge Johansen 19.08.2009