Ta rotta på NAV

Vi har fått brev fra en korrespondent, som ønsker å sette søkelyset på NAV og måten man håndterer lklientene på etter den store NAV-reformen. Vi vet at det er flere der ute med lignende erfaringer, og ber om innspill.

Av lettforståelige årsaker ønsker innskriver å være anonym foreløpig, men redaksjonen kjenner navnet, saken og personen som en ordholden mann, og har kjent ham siden 1984.



***************************

UTSTØTT AV KOMMUNEN

I 2 uker, siden 18.01.10, har jeg nå vært boligløs. Kastet ut av hjemmet mitt av Orkdal Kommune.

Man skulle tro at de ville ordne med en ny bolig til meg, men så feil kan man ta.
Så feil kan man ta om de folkevalgte som lovde oss gull og grønne skoger, men kan bare vise til gråstein og bråttamark.

Det startet med et samlivsbrudd.

Jeg ble hengende litt etter på husleia, men fikk beskjed av NAV at leiligheten var for stor for meg å bo i alene så noe hjelp eller støtte derfra var uaktuelt.
Det var bare å pakke sakene sine og komme seg ut. Noe jeg tydeligvis ikke gjorde fort nok.

NAV tok kontakt med politiet som igjen kontaktet Orkdalstorget, som tømte leiligheten min og kjørte det i politiets forvaring. Og der står det nå. Alt jeg har er skjorta på ryggen.

Jeg søkte hos NAV om ny bopel, men fikk blankt avslag.
Jeg spurte en saksbehandler om dette ikke var lovstridig, om jeg ikke hadde noen rettigheter som tilsier at jeg har krav på husvære etter Norsk lov?

Svaret jeg fikk var ganske sjokkerende; ”Jeg har krav på husvære men siden kommunen ikke hadde noe å tilby måtte jeg bare se bort i fra disse rettighetene”

Korriger meg om jeg tar feil, men er ikke en del av hensikten med rettigheter og lover at de skal følges? Ihvertfall av en kommunal og offentlig innstans som NAV jo er?

Så siden 18.01.10 har jeg vært husløs i velferdsstaten Norge.

Jeg har måttet tydd til venner og bekjentes generøsitet om å få låne sofaen deres for å sove på om nettene. Dagene har vært meget kalde og veldig lange. Jeg vil gjerne utfordre de bestemmende myndighetene om å gjøre det samme; ett klesskift, ingen plass å bo.

Alt i en kuldeperiode der gradestokken har ligget jevnt mellom -15 og -20c.

I tillegg er jeg uføretrygdet. Dette medfører at jeg ikke har en jobb å gå til og at mine ressurser er begrenset. Med andre ord vil det si at jeg stiller svakt på det private leiemarkedet og tydeligvis svakere hos de som bestemmer.

Jeg innrømmer gjerne at jeg har gjort mine feiltrinn her i livet. Jeg har nettopp mottatt en fem måneder lang fengselsdom, som jeg har vedtatt og som jeg står for. Jeg vurderer sterkt å søke om fremskutt soning bare for å ha en plass å være. Om jeg ikke får gjennomslag for dette har sørgelig nok tanken på å gjøre noe så galt at jeg blir varetektsfengslet streifet tankene mine. Jeg vil understreke at jeg ikke er noen vaneforbryter og tanken på fengsel skremmer vannet av meg, men når man har stanget hodet i veggen for mange ganger tyr man vel kanskje til ekstreme løsninger?

Vi lever i år 2010 og man vurderer å bryte loven bare for å få tak over hodet.
Jeg tror nok mange er enige med meg når jeg sier at det er forkastelig at ting kan utvikle seg til et slikt tankesett.

Jeg vil avslutte med å si at slik behandling av et medmenneske hadde jeg ikke trodd var mulig i Norges 6. største vekstkommune.

Dere som sitter og styrer og forvalter Orkdal Kommune gjør mange bra ting, men på dette området gjenstår det en del opprydding.

SKJERP DERE!!!!!!!!