Hva skal vi bruke Thamshavnbanen til?

Den gang spørsmålet om Thamshavnbanen var oppe i Kommunestyret, ble det ytret skepsis til at man skal tillate banen å trenge seg nedover Orkdal/Orkanger-området. Dette i medhold av at man krysser flere boligfelt, som er bygget oppe i tiden etter at banen ble lagt ned. Banen ble nemlig lagt ned både som persontransport i 1963 og som kistransport i 1974.
Etter det lå banen brakk i mange år og til nedfalls og i ferd med å gå i glemmeboken, inntil en enkelt jernbanegal entusiast fikk dratt i gang en diskusjon om en mulighet for å kjøre tog langs linja igjen. Dessverre for entusiastene som sluttet seg til denne tasnken hadde to ting skjedd i mellomtiden: Chr. Salvesen & Chr.Thams Communications Aktieselskap hadde opphørt å funger som et aktivt selskap og hadde solgt sine transportvirksomhet til Hemne & Orkladal Billag (HOB).
HOB ble i sin tur solgt og solgt til det vi i dag kjenner som Nettbuss.
Det er således ingen forbindelse i dag innen transportsektoren til det opprinnelige selskapet. Når da entusiastene skulle revitalisere dette, og fikk med seg Orkla-Borregård, måtte man ta flere kunstgrep. Hel øvelsen hadde flere komponenter og kom i gang pga en misforstått dårllig samvittighet innenfor Orkla-systemet, med daværende sjef Hyerdal i spissen. I stedet for å lgge ned et samfunn overflødiggjort av utviklingen, som tusentalls andre gruvesamfunn i verden, besluttet Orkla-styret å spøyte inn millioner i samfunnjet på Løkken Verk, for å holde kunstig live i noe som ikke lenger HAR livets rett. Med gruva nedlagt, er det egentlig ingen grunn til at det skal bo folk på Løkken, annet enn at det står endel hus der oppe, som folk kan bo i, og søke seg livsunderholdning andre steder.
Sett i lys av dagebns økonomiske realiteter, har selv ikke Orkla ASA mulighet til å fortsette dette kunstige økonomiske åndedrettet, på lang sikt er Løkkensamfunnet dømt til å dø ut, det PRODUSERES intet der lengre, som MÅ ligge der, så lnge man ikke har drivverdige malmreserver i gruva. Løkken Verk er og har alltid vært el liten "\mining town" og skulle ha fått død en verdig død i stillhet, den dagen gruva stanset driften. Det er hva som skjer alle andre steder i verden......
Men vi fikk turistsatsing på Løkken, satsing på hva? Gruva........ javel, det finnes hundrevis av andre og mer spennede gruver.......
Det finnes ingen bademuligheter, ikke i vanlig forstand. Det er ingenting å SE, utover en gruvegang....... altså måtte man ta jernbane-entusiasten på alvor og å i gang toget!
Det var lettere sagt enn gjort; toget har aldri tilhørt Løkken Verk. Thamhavnbanen ble startet, utbygget og styrt fra Orkanger, så Chr. Salvesen & Chr.Thams Communications Aktieselskap måtte gjenoppstå, men nå lokalisert til Løkken! (så mye er historisk korrekthet verdt i det som litt pretensiøst kalles et museum....).
Banen, eller restene av den lå der, men det elektriske anlegget var forfalt, det kostet ca 20 mill. å sette i stand........
Det om verre var, var at det ikke fantes tog! Løkken Verk har alltid vert et STOPPESTED på Thamshvnbanen, endestasjon hvor siste tog for kvelkden stoppet, og sto over og venetet til neste morgens første tog fra Løkken. Det fanbtes heller ingen skikkelig rangeringsgård, eller staller for materiell, det eneste vra lokstallen for lokomotivet fokistransorten.
På den tiden vi nå snakker om sto lokene oppstallet på Orkanger, ved det gamle Jernbaneverkstedet, der sto lokene, og resten av materiellet sto stort sett og forfalt, både flatvogner, kisvogner og passasjervogner. Hva verre vaqr, det fantes ikke et operativt banelegme og heller ikke et oiperativt elektrisk anlegg for å kunne frakte utsyret til den nye basen på Løkken.
Det viste seg imidlertid at dette var problemer som lot seg løse, til og med den kostbare oppgraderingen av det elektriske anlegget - Orkla-Borregård junder Heyerdal hadde dype lommer..........
Så startet driften, tilog begynne med svært forsiktig, det var en milepæl når den første "ruten" gjenoppsto med turer nedover til Svorkmo, med retur Løkken.
Nå fikk entusiasten blod på tann og begynte en ivrig påvirkningskampaje: i raskt tempo produserte man en rad mer eller mindre sannferdige brosjyrer, hvor så mye som mulig av Thamshavnbanens historie ble omskrevet og plassert til Løkken. På den andre siden snakket man mye om Chr. Thams og arven fra denne herremann, som i sin tid ble kastet UT av Orkla av Astrup-familien. I fglere brosjyrer fremstårdet nærmest som Thams tok utgangspunkt i Løkken Verk og hadde dette samfunnet i sentrum for sin oppmerksomhet. Det er i beste fall en misforståelse, men en modifisert og frisert verswjon av sannheten som passer Orkla ASA og Museumsbqanen som hånd i hanske!
I det som nesten må karakteriseres som rene propagandaskrifter, begynte man påLøkken å fabulere : en snakket om Gruben, en sbnakket om "Cirkumferensen" og fabulerte om at Løkkens innflytelsesfære skulle strekke seg i en sirkel på 34 kilomter fra Løkken Verk, og tok til orde for å gjenopprette denne overlvningen fra Dansketidens adelsvelde og privilegier!
Med "cirkumferensen" som argument toik man til orde for å utvide banen. Det var nok harde økonomiske realiteter som lå i bunnen, selve driften av banen med en liten tripp til Svorkmo var raskt uttømt som potensiale for videre drift.. Men en utvidelse av banen nedover Orjkdalen var fristende av flere årsaker: lengre bane: et bedre argument for å trekke til seg turister; utvidelse av banen og utbygging av tilbudet kunne være et viktig argument vis-a-vis myndighetene i søknader om omstillibngsmidler og økonomisk støtte tilet samfunn med mye arbeidsledighet, som egentlig burde vært nedlagt......
Og ved å spille på MUSEUMSARBEIDET, eller det påståtte museumsarbeidet, kunne man til og med søke om midler fra helt andre budsjetter, nemlig kulturbudsjettet, og beite på de gressganger fylkets og regionens seriøse og vitenskapelig fundmenterte museumsvirksomhet gresset på......
Dessverre for oss, for midt-norges museer og kulturbudsjettet for vrig lyktes taktikken, i nærmere 20 år har "Orkla Industrimuseum" tilranet seg mer enn en million pr år, rundt regnet fra museums-budsjetten, og et ukjent antall millioner fra andre budsjetter, pluss penger fra Orkla ASA. Det er ikke urimelig å påstå at der ikke finnes noe økonomisk grunnlag for virksomheten på Løkken, og at man, dersom ikke man sov på post i kulturdepartement og andre steder, raskt ville ha sett konkursen rett i hvitøyet og ha blitt nødt til å lukke dørene.
Det finnes i dag intet økonomisk fundament for å opprettholde hverken selve Løkken Verk eller driften av noe som helst der oppe, bortsett fra et par bilforretninger, som likie godt og bedre kunne ha drevet på andre og større steder....
Nåvel Løkken fant et fundament og bygget raskt opp en organisasjon og en bedriftskultur, og påsto å forvalte en historie - en histrorie som ved nærmere etterssyn viser seg å være et falsum - på denne "historien" bygget man en bedrift som man profilerer som et museum. Nå er sikkert ikke "museum" en beskyttet tittel, hvem som helst med en smling blikkbokser med et visst historisk tilsnitt kan sikkert erklære samlingen formå være et "museum", som vi ser i feks USA, hvor plastikk-etterligninger av engelske slott ansees for å være verdifulle.... så det kan NESTEN passere. Det som ikke helt kan passere uten kommentar er virkningen dette "museumsnavnet" har hatt på myndighetene.
Man har grepet ganske dypt i pungen og bevilget penger, flere ganger, mange ganger. Masn har raidet kassen for seriøs museumsdrift, man har tatt av Rettedalks-midler, man har tigget til seg penger fra nabokommunene. Og alt for å hoolde en reiselivsbedrift flytende! Det er i virkeligheten ingen reell forskjell på det som foregår på Orkla Industruimuseum, med tilhørende museumsjernbane, og det som foregår på Hopsjøbrygga påp Hitra. Begge deler er reine reiselivsforetak. Begge deler forvalter en del av historien vår, og begge har valgt å gjøre det i en komersiell setting. Den eneste forskjellen er at en har profiulert seg som "museum" og lyktes med det, og har kommet inn på offentlige budsjetter (til fortrengsel for statlig og fylkeskommunal seriøs museumsdrift), mens den andre drives som det den er - en reiselivsbedrift.
Størrelsen på offentlige bevilgninger ER og BLIR et problem, fordi Løkken har lykkes så godt at det går på bekostning av offentlig og vitenskapelig innsats på området.
Dermed står spørsmålet hva skal vi så gjøre med denne jernbanen (og implisitte dette "museet" i framtida?
Selve gruva ligger der, og kan benyttes, dersom man finner en bedre måte å profilere den på. Som det er ryktes det innenfor musikkverdenen at man er svært så avvisende og vanskelige å ha med å gjøre for unge fremadstormende rockemusikere som gjerne så at man fikk en spennende arena, i stedet ser det ut til at man ønsker smørsangere, og "gammel oppvarmet vin". At gruva er en unik arena er hevet oiver tvil, det som er synd er at den forvaltes på en måte slik at spennende prosjekter vises døra.
Banen derimot er et problem.
Så lenge man holdt virksomheten over Mosøyan, eller mere bestemt over Tråvparken, var vbelastningen på det øvrige samfunn relativt lite, i allefall i Orkdal kommune. Det er få overganger på strekningen, og det er relativt oversiktlig rundt disse, eller det kan gjøres overiktlig kmed enkle midler, ei motorsag. Det finnes nok usikra overganger oppe ved Løkken og, men det får man ha meg unnskyldt, det blir nesten Meldalingenes problem.
Når man derimot beveger seg nedenfor Tråvparken, og kommer til overgangen før Grøtte Skole, og litt senere krysser veien før Fannren Stasjon, begynner problemene.
Overgangen ved Grøtte Skole har alltid vært et farepunkt etter atman la om veien og laget krysning, istedet for den gamle, smale undergangen som fortsatt stå der som et minne om gamle dager. Den er så og si et kjent farepunkt på banen. Verre blir det når man skal til å krysse det man med en viss velvillighte kan kalle "Hovedgata på Fannrem". Der kommer toget plutselig rett ut i gata, og jeg hr selv vært vitne til at toget fløyter til litt og kjører rett ut i gata, i en krysning som nesten helt uoversiktlig både for tog og veifarende-
Dersom disse to krysningspunktene er av akseptabel sikkerhets-standard får jernbanetilsynet, politiet, kommunale myndigheter og baneledelsen selv, vil jeg foreslå at man møtes på Ordal Rådhus snarest mulig, og nedlegger et absolutt kommunalt forbud i hele Orkdal kommunen mot rafikkontroller, fartsmålinger og bilbeltekontroller! Fordi dette er PLANLAGT likeyldighet til trafikksikkerhet fra alle de nebvnte instanser...........
Vidre nedover Fannremsmoen er det ikke stort bedre, banen går tvers gjennom et boligområde som er kollosalt utbygget siden banen ble nedlagt, tidligere tiders sikkerhetsgjerder er fjernet, grinder fjernet og lyssignal fraværende.
Det eneste krysningspunktet som kan sies å være av noenlunde akseptabel standard er kryssingen av E-39. Der er det bommer og nytt lyssignal, men her skal man legge merke til en meget spesiell sak: Etter at entusiastene for alvor begynte å planlegge å utvide banen videre nedover mot det ultimate målet; Thamshavn Stasjon helt nede ved fjorden, krevde man at VEIMYNDIGHETENE slulle bekoste dette nye anlegget!
Som over alt ellers langs denne umoderne og utdaterte banen ser man at eieren ikke VIL bekoste sikkerhetsvedtak! Alene dette anlegget, bekostet av det offentlige er såpass kostbart at de som eier banen bør opptre med en stor grad av ydmyhet, det er OSS som eier automatisk bom og trafikklys ved E39, det er dermed våre REPRESENTANTER, ved Orkdal Kommunsestyre som bør ha det avgjende ord ved bruken......
Nedenfor E39 er det mer av samme historie, og riktig ille ved krysningspunktet nedfor Follo, der står et eldgammelt lyssignal som ikke er automatisk, som i gamle dager, og slik beboerne og veifarende tror. Signalet er styrt via noe som ligner en fjernstyring for modellfly. Lensmannen har selv brukt en hel dag i sommer, og sittet foran i lokomotivet, i et høyt publisert stunt i lokalavisa denne sommeren. At har KLART å sitte der, uten å se det opplagte og komme med innsigelser mot dette "sikkerhetssystemet" er nesten ikke til å tro........ Det kan helt klart ikke være i overenstemmelse med hva samme mann krever av enkeltindivider i trafikken, men det blir kanskje for tøft for en sølle tjensetemann å rette forsiktig kritikk mot et av landets mektigste media- industri og finans-selskaper------
I så fall har vi en lov for Kong Salamo og en ganske annen for Jørgen hattemaker. I min ungdom kalte vi slikt for Klassepurk, rett og slett. Det levner ikke etaten mye ære.
Vi er ikke helt ferdig med krysningspunktet ved Follo enda: i gamle dager - de gode og gamle, var det et betjent stengsel her, en fast ansatt portner, som hadde kontakt med banens signalsystem og telefonkontakt, og som hadde som oppgave å åpne porten (som stengte for TOGET), og stenge veien for biler og andre veifarende. Dette systemet var automatisk, slik at toget hadde rødt lys og var pålagt å stanse (så vidt jeg forstår var signallyset slik satt opp at toget hadde tid og banestrekning til å stanse, dersom stålporten ikke ble pånet, slik at den også sperret for veifarende.) dersom det ikke fikk klart lys. Dette er et system jeg kjenner svært godt, da min morfar og mormor hadde ansettelse ved banen som portvoktere nede ved nedkjørselen til Thamshavn, der nede måtte man i tillegg betjene pensen, alt etter som kistog skulle bruke øvre spor, eller togsett skulle kjøre ned til Thamshavn stasjon.
Begge portnerboliger står der fortsatt, både ved Follo og Thamshavn, men har blitt ommbygget og restaurert i de senere år.
Årsaken til at dette nevnes, er at det viktigste sikkerhets-systemet ved Follo er fjernet av Orkla ASA. jernportten er borte, det automatiske signalsystemet er fjernet, det er i dag ingen sperrer, slik at TOGET kan kjøre fram, selv om signallyset skulle svikte. Etter som det automatiske signallyset er fjernet også, er det nå MULIG å kjøre inn totalt uten varsel, dersom lo0k-fører glemmer et viktig knappetrykk, eller om en elektrisk feil oppstår i et eldgammelt anlegg. Helt klart møter ikke dette dagens krav på noe punkt, og lensmannens "blindhet" blir i enda større grad iøyefallende.
Så er det siste punkt på eventyret on krysningspunkt Follo: i avisa gårlensmannen ut i kjent stil; truer alle andre veifarende med bøter, dersom de skulle være så dumme å la seg påkjøre av toget! Norsk politi ser ikke ut til å ha annet å gjøre i sommerhalvåret enn å true gud-og-hvermann med bøter for dette eller hint. (i parentes bemerket er vel det eneste man ikke finner tid til å etterforske innbrudd og å rykke ut ved hærverk i nærområdet........). At lensmannen oppdager folk som kjører på rødt lys, det er så, det er et alminnelig og alvorlig problem ved ALLE jernbaneoverganger over hele verden! Og det er nettopp derfor det er så påkrevet å lage fysiske sikringssystemer som i størst mulig grad ivaretar sikkerheten.
Og her er man ved et av kjernepunktene i det totalt feilslåtte og misforståtte ved lensmannens fremtoning i lokalavisa: ved at han går ensidig ut slik han gjør, uten å foreta en skikkelig sikkerhetsanalyse av helke situasjonen så ansporer han til noe helt annet: jeg sitter md kopier av gtamle kjørerapporter fra den gangen banen gikk i aktiv og kommersiell drift. Den gangen eksisterte det en spesiell bedriftskultur blant banemannskapene.
De anså seg nærmest for p være offisielle tjenestemenn på linje med lensmannen selv, og rapporterte friskt om diverse trafikkinsidenter langs linja. For det var ulykker i gamle dager og, med en brøkdel av dagens trafikk, og selv med sikkerhetssystemet på plass. Det er derfor det ern så tvingende nødvendig å gjøre noe, før en liten katastrofe rammer dalføret. Spesielt var det EN lokfører som utmerket se4g som ivrig rapportør, hans navn skal foreløpig være unevnt, men jeg sitter med kopier av rapporter som vise4r at denne "rapporteringsrett" virket stikk motsatt - i stedet for å ØKE sikkerheten, førte det til at man mente seg å ha rett i enhver sammenheng, og tilå ha rett til å drive etterforskning på egen hånd om hvem det måtte ha vært som krysset linja.
DET ER DENNE HOLDNINGEN LENSMANNEN NÅ ANSPORER VED SINE UBETENKSOMME UTSPILL I SOMMER! DERSOM DENNE HOLDNINGEN FÅR FESTE SEG UTEN MOTINNLEGG, AT DET ALLTID ER ALLE ANDRE EN MUSEUMSBANEN SOM HAR FEIL, OG AT ALLE ANDRE KAN ANMELDES OG AT DET GODE GAMLE SYSTEMET MED RAPPORTERING, PRIVAT "ETTERFORSKNING" OG REIN ANGIVERVIRKSOMHET, SOM OM HOBBYANSATTE PÅ ET LEKETOG SKULLE VÆRE STATSTJENESTEMENN MED TJENESTEMANNS-ED, JA DA ER MAN RASKT UTE Å KJØRE!
Dersom dette inntrykket får feste seg har Lensmannen skapt ebn farlig situasjon og forverret et allerede mangelfullt sikkerhetssystem!
Skuer man videre nedover dagens banelegeme, er ikke situasjonen bedre enn fort strekningen Fannrem Stasjon - Follo :
Det er hele sju krysningspunkter, kun to av dem er sikret med lys som altså styres fra lokomotivet med en knapp. Spesielt krysningspunktet ved Evjen skole er farlig, her ligger barneskole og barnehage tett ved hverandre, banen passerer kun 15 meter unna ved et totalt usikret krysningspunkt, at dette har gått bra, må nesten være et under!
Gjennom Klementsmoen boligområde er det helt usikrede overganger, kun ved Grendstuggu og den ene overgangen ved Sykehuset finnes varsellys, de ved sykehuset er meget gamle og SVÆRT vanskelige å se, i et uoversiktlig krysningspuynkt hvor det av og til står om sekunder og liv. Det er egentlig temmelig utrolig at man har funnet på å godkjenne at det skal slippes på samfunnsmessig helt unødvendig togtrafikk tvers gjennom sykehusets to ygningsmasser, hvor det daglig er stor traffikk av både gående og kjørende, på vei til og fra en delt parkeingsplass, som ville ha vært svært meghet mer hensiktsmessig om vi hadde fått rive opp hel banelegemet og prosjektere en HEL parkeingsplass!
Dette var en krotfattet gjennomgang av dagens situasjon.
Den er uheldig, ulykker vil komme til å oppstå og som ved andre trafikkuhell vil de komme tilfeldig og på steder og under omstendigheter det ikke er mulig å forutse helt nøyaktig. Det er derfor flere burde engasjere seg i dette.
I debatten har det kommet opp endel forslag til hva vi skal BRUKE denne banen til.
Fra Løkken Verk har det kommet et helt usannsynlig forslag: å gjenoppvekke persontrafikken på dette togt til å bli en "miljøvennlig helårstransport"! INtet er mer miljø-UVENNLIG enn om man tillater offentlig transport som er dårlig sikret. Det finnes fortsatt mennesker som ikke har skjønt at den viktigste ressursen vi har er friske mennesker, som ikke utsettes for unødig risiko.....
At det i tillegg skulle finnes mennesker som er interessert i å sette seg på et tog fra forrige årtusen og snegle seg nedover dalen i en time, for deretter å vente på å få sette seg påen buss, nede på Orkanger er både en utopuisk og dum tanke.
Dagens transport går langs vei og har gjort det siden en god stund før 1963. Jernbane-passasjertransport var i realiteten konkurs lenge før 1963, da banen ble endelig nedlagt or dette formålet, kun holdt i live av Orkla. I dag kreves fart. Ikke koselig og sønvdyssnde rusletempo.
At det foregår noen særlig transport morgen og kveld som pendling fra Løkken til Trondheim er jeg personlig ikke kjent med. På den tiden jeg pendlet selv, kunne de som kjørte fra Løkken reknes på en eller to hender, og INGEN av dem savnet toget! Jeg tror ikke det vil være mulig å opprettholde komersiell drift overhodet, og kaster fram påstanden om at man er vel kjebnt med dette faktum på Løkken Verk.
Hensikten er en helt annen : å skaffe seg ENDA ET SUGERØR INN I STATSKASSEN, I TILLEGG TIL MUSEUMS- OG ANNEN DRIFT DER OPPE!
Da var forslaget fra en av dalens utmerkede leger mye friskere:
Stopp toget på Svorkmo. Turer til og fra Svoknmo ermer enn nok for å vise frem toget. Det medfører mye midre risiko for andre veifarende, og ikke minst verdifullt gammelt togmateriell er mye sikreremot å bli ødelagt i en katastrofal kollisjon, hvor toget lett kan ta fyr og være tapt for all tid.
Legg heller ut jernbanelegemet om en flott sykkelsti i naturskjønne omgivelser. Etter som det har gått tog på strekningen er det flat og fin vei. Dekk til selve banelegemet på en enkel måte og legg oljegrus. For så vidt kan skinnene godt ligge der, dersom en rik onlkel fra Amerika viser segt på scenen og er vbillig til å betale for sikkerhet.....
Men en sykkesti kunne ha vært noe!
Det stopper ikkemed dette! en oppfinnsom herremann på Orkanger har privat lansert et helt annet alternativ for arbeidstog:
HVORFOR RYGGE INN I FREMTIDEN MAG GAMMELADAGS RASK SOM VIRKELIG HØRER HEIME PÅ MUSEUM?
HVORFOR IKKE GJØRE SOM SALG CHR. THAMS SELV VAR EKSONENET FOR . GÅ FORAN MED DET NYE?
LA BANELEGEMET LIGGE DER, URØRT OG TIL FREMTIDIG BESKUELSE, ELLER TILDEKKET ETTER LEGENS ANVISNING, SOM EN NATURSTI / NATURSYKKELSTI OG BYGG NYTT!
GÅ INN FOR DET TYSKE MAGLEV-SYSTEMET, ELLER EN SÅKALT SVEVBANE, HVOR MAN BYGGER OPP ET BANELEGME NÆRMEST SOM EN VIADUKT OVER NÅVÆRENDE BANE! BANEN KOMMER TIL Å LIGGE DER URØRT, DEN FUNGERER KUHN SOM FUNDAMENT FOR SVEVEBANEN.
eN SVEVEBANE ER EN INNRETNING HVORMED MAN OPPHEVER TYGNDEKRAFTEN VED HJELP AV KRAFTIG MAGNETISME, TOGET SVEVER, UTEN FRISJON OG STØY OG HELE TRANSPOIRTEN FLYR I ET PAR CENTIMETERS HØYDE OVER DET OPPBYGGEDE BANELEGEMET. FARTEN BLIR VOLDSOM I FORHOLD TIL BÅDE GAMMELTOGET OG TIL OG MED BUSS.
DA HAR MAN ET MLJØVENNLIG, FREMTIDRETTET OG IKKE MNST RASKT ALTERNATIV, HVOR ALLE INTERESSER ER IVARETATT.
SVEVEBANEN KUNNE OGSÅ FUGERE SOM TEKNOLOGIDEMONSTRATOR OG PEKEFREMOVER, KANSKJE KUNNE DET BLI MULIG OMSIDER Å FÅ EN JERNBANE GJENNOM HELE ORKLADAL/RENNEBU, SLIK AT FORTIDENS FEIL KUNNE RETTES OPP MED FREMTIDENS TEKNOLOGI.
CHRISTIAN THAMS VILLE ALDRI HA KASTET BORT TID PÅ DEN GAMLEBANEN I DAG, HAN VAR RASKT UTE MED Å GRIPE DET NYE, DET VAR DET SOM KJENNETEGNET MANNEN, IKKE Å SITTE Å DRØMME OG SKUE BAKOVER I TID!