Liseberg, Tusenfryd - og Museumsjernbanen

Sist helg hadde man en nestenulykke på opplevelseparken Liseberg i Sverige, en attraksjon stoppet på sporet, og passasjerene måtte hentes ned manuelt. I følge parken selv, var det ikke på noe tidspunkt fare for liv og helse.

I den anledning ble Tusenfryd utenfor Oslo intervjuet på TV og kunne fortelle om sikkerhetsarbeidet:

- Før sesongen kontrolleres og godkjennes alle attraksjoner av Det Norske Veritas.
- I løpet av sesongen kontrolleres alle attraksjoner av Det Norske Veritas som kommer på uanmeldte kontroller.
- I løpet av sesongen er det planlagte sikkerhetskontroller, daglig, ukentlig og månedlig og kontrollen utføres både av parken selv og Det Norske Veritas, etter et nærmere fastsatt mønster..

I norge er dette regulert i lovs form for alle fornøyelsesparker, og systemet følges nøye opp av kontrollører fra Det Norske Veritas.

Hadde bare Museumsjernbanen vært en fornøyelsespark og ikke et muesum!

For på Museumsjernbanen har man avlyst og lagt ned sikkerhetssystemene :

En Orkangermann, Kjell H. forteller at han for noen tid siden stusset over at toget kom kjørende like ved kollisjonsstedet på Follo i god fart og plutselig krysset veibanen uten at han hadde sett noe rødt trafikklys eller hørt varselsignal. Dette fant han svært betenkelig, ettersom denne saken med kollisjon mellom jernbanen og en bil har vært mye omtalt.

Kjell H. fant dette såpass betenkelig at han snudde bilen og kjørte etter toget, og konfronterte konduktøren om det inntrufne og spurte om signalanlegget var ute av drift.

Vedkommende konduktør lo litt og sa at "nei, det fungerer ikke slik lenger, det er ikke styrt automatisk. Jeg har fjernkontroll, som slår på signallyset og lydsignalet før vi passerer"

Tenk det!

Det automatiske sikkerhetssystemet, som Orkla Industrimuseum dekker seg bak, finnes ikke!

Det er erstattet av en fjernkontroll, nærmest noe man finner på en modelljernbane, og som styres av tilfeldige entusiaster, som både mangler utdanning og som heller ikke er kontrollert på noen som helst måte.

Dette systemet er i prinsippet i hendene på og kontrollert av mennesker som hentes rett inn fra gata!

Da vil det si at O.I. Museumsjernbanen ikke på noen måte kan dokumentere at de har fulgt noen sikkerhetsprosedyre, i forbindelse med kollisjoner. Det betyr igjen at Museumsjernbanen har en meget dårlig sak i forbindelse med erstatningsansvar og krav i forbindelse med skade på toget, og motsatt, nærmest må finne seg i å holde kjeft og åpne pengeboka for å dekke alle skader som toget måtte påføre andre trafikkanter, i går, i dag og i all fremtid, inntil dette systemet er lagt på hylla.

Et grunnleggende prinsipp i alt sikkerhetsarbeid skal være ettersporbarhet og forutsigbarhet. Dersom det er mulig skal manuell kontroll erstattes av gode automatiske rutiner, som skal forhåndsgodkjennes, kontrolleres og sertifiseres.

Vi kan ikke se at O.I. Museumsjernbanen etterlever slike prinsipper på noe punkt, trafikken bør derfor stanses øyeblikkelig, og dersom Jernbanetilsynet ikke er i stand til å innskjerpe krav og etablere et sikkerhetssystem som er godtagbart, bør en snarest mulig legge slike bedrifter inn under samme regelverk som for fornøyelsesparker, og trekke inn Det Norske Veritas og sørge for at man får et kontrollerbart, ettersporbart og godkjent sikkerhetsregime.

Dette før det ofres liv på denne fritidsinteressens alter!


Det er for øvrig overraskende og skuffende at ikke denne saken er tatt opp og brakt til torgs av lokalavisa vår, Sør-Trøndelag.
De skal være kjent med opplysningene fra før, saken har vært forsøkt lagt fram i spaltene, men avisa skriver ikke om denne siden av saken.

Om DET kommer av manglende teknisk innsikt hos de som skriver, eller om det kommer av god personkjemi mellom tidligere kolleger i redaksjonen og på museet, skal være usagt.

Det som står fast er at det ikke vises noen interesse for undersøkende journalistikk og for å stille nærgående spørsmål til en reiselivsbedrift som legger sikkerheten i hendene på nær sagt hvem som helst.

DET kan bli ubehagelig, dersom vi får en ulykke med tap av menneskeliv, for DA må saken etterforskes av politiet, DA kan man ikke dekke seg bak "jernbanetilsynet" eller annen svada.

DA kommer flere enn Museumsjernbanen i et dårlig lys.

Det er også utrolig at Museumsjernbanen SELV tør ta slike sjanser, for, dersom banen blir direkte lagt ned, står ALLE arbeidsplassene ved Orkla Industrimuseum i fare, da kan hele virksomheten gå tapt.

Det er i virkeligheten i bedriftens beste interesse, selv å sørge for at dette systemet forbedres på alle punkter, slik at trafikken blir sikrere i hele dalføret.