Nær katastrofe på Museumsjernbanen!

Et øyeblikk er kort tid. Eksperter har målt og funnet ut at et gjennomsnittlig øyeblunk foregår i løpet av 0,18 sekunder............

Vi har nettopp sett en kollisjon mellom tog og bil. Dette skulle det, etter retningslinjer gitt for denne hobbydriften av jernbane over kryssende vei og gjennom boligfelt ikke ha vært mulig å få til.

For når toget nærmer seg boligfelt og riks- fylkes- og kommunal veg er det TOGET som er inntrenger, det er TOGET som er fremmedelementet.

Derfor skal toget følges av markeringspersonell med flagg, som stopper trafikken.

I tillegg bør selve jernbanelinja, dvs skinnegangen være SPERRET av en dertil egnet, manuelt betjent GRIND.

Toget SKAL stanse, personell skal gå ut, og stanse all trafikk og sikre at forgjengere, barn og syklister ikke utsettes for fare. Deretter skal grinda åpnes, slik at overgangen sperres fysisk, og først NÅ skal toget fortsette fremferden og stanse, i påvente av at personellet atter sperrer skinnegangen, og således slipper fram trafikken igjen, før ferden endelig kan fortsette.

Etter hva jeg kan forstå oppfattet også Orkla Industrimuseum regelverket akkurat slik, på de første turene, da man gjenåpnet linja ned til Bårdshaug stasjon.
Men av bekvemmelighets-hensyn har man tatt seg retten til å se bort fra dette og innføre sin egen versjon av et sikkerhetsregime.

Noe som har medført 4 totalt unødvendige ulykker hittil.

For å understreke alvoret sist:

Bilen ble truffet i bakre skjerm, ca 2,5 meter bak midtstolpen. Etter som det er en 50km sone der ulykken inntraff, kan vi anta at bilen holdt denne farten.

Da beveger bilen seg med omtrent 14 meter i sekundet.

Toget bomma ikke med mye (husk hele tiden at det var TOGET som kjørte på bilen, ikke omvendt!), bare et par små meter.
Dersom bilen hadde vært 0.1785 sekunder seinere ute, eller omtrent NØYAKTIG ET ØYEBLIKK, hadde toget truffet bilen midt på.

Av skadene ser vi at sammenstøtet har vært kraftig, selv om bilen vil bli kastst til sides ved et treff så lang bak, og det i seg selv minsker skadene på bilen.

Hadde toget truffet midt på, ville bilen ha blitt dratt med mange meter fremover, og ville ha blitt påført betdelige knusningsskader på førersiden. Det er sannsynlig at fører ville ha blitt påført betydelig skade, kanskje invaliditet eller sågar kunne ha mistet livet.

Da er det ikke nok at Museumsjernbanen peker på et gammeldags og lite synbart lyssignal, en må innføre et fysisk sikkerhetsskille og et sikkerhetsregime som sikrer barn og ungdom mot livsfarlkig skade.

En må lage Manuelle sperrer i form av stålgrinder som skal åpnes før TOGET slippes fram. Og en må stanse og forsikre seg om at banen er klar, dersom en skal opprettholde TILLATELSEN til å kjøre tog i tett bebygget område.

Vidre må en gjenoppbygge solde netting-gjerder langs skinnegangen, spesielt i tett bebygget sone og spesielt nær skole og barnehage.

Og en må i allefall og som minstemål stoppe all trafikk nedenfor Fannrem stasjon med en gang og ut sesongen, inntil dette er på plass.

Til sist er det på sin plass at Bjørn Tokle legger av seg sin stormanns-mine, legger seg flatt og ber ydmykt om unnskyld for oppførselen sin - å true alle og enhver som kommer i veien for guttehobbyen er alt for drøyt og det å true en ung mann med pappas bil ødelagt med politianmeldelse er skammelig, her gikk det nesten liv, og selv om man teoretisk kan gi bilfører SKYLDA, så ligger ANSVARET hos Orkla Industrimuseum, Museumsjernbanen.
Derom er det ikke skygge av tvil.