Hvorfor er Arbeiderpartiet fortsatt ute?

Vi ble litt heftet med Sør-Trøndelag. Det er fordi lokalavisa har spilt en stor rolle i dalføret, mye større enn det størrelsen på partiet Venstre, som var eier av avisa inntil Adressa kjøpte for noen år side, tilsier.

Men det var Arbeiderpartiet. For å forstå dagens situasjon og alle merkeligheter i Orkdalspolitikken, må en gå mer enn 40 år tilbake i tid.
Før kommunene ble slått sammen til en såkalt Storkommune. Hos oss var det Øvre Orkland (Svorkmo) Orkdal (Fainnræmmen), Orkanger og Geitastrand som ble slått sammen - i dag drømmer FrP om å slå sammen dette med deler av Hemne, Skaun, Snillfjord og Agdenes, DA skal vi få grendastrid da!

Den gang - før Storkommunen, var Orkanger en rik kommune, etter mange år på konkursens rand. Det kom av Smelteverket som ga sikker inntekt og sikker skatteinngang og stor omsetning i nærlingslivet.

På Thamshavn styrte Orkla-konsernet med hard hånd, og fagbevegelsen sto sterkt, stort sett ledet av Arbeiderpartiet, borsett fra en periode etter en svært vellykket streik, ledet av NKP'eren Odd Olsen, som døde for noen få år siden, hvor en fikk et radikalt maktskifte.

Dette maktskiftet utløste en intens strid i fagforeningen. Et "problem" for DNA var at NKP sto sterkest på Orkanger, de hadde sine beste folk der, mens det hadde skjedd et skifte i DNA.
De nye ledende krefter i DNA tilhørte ikke det viktigste lokallaget nede på Orkanger, de tilhørte lokallaget på "bondebygda", oppe i Orkdal, som både var svakere og egentlig dårligere organsisert, og som sto utenfor viktige avgjørelser tatt nede på Orkanger.
Men de hadde de to - tre sterkeste nye kortene, etter at gammelordfører Larsen brått døde (tenk Rudolf Larsen så har du rette slekta).

Når så kommunene ble slått sammen, skulle også lokallagene slåes sammen og. Og da kome den nye ledelsen i mange mange år fra Fannremsmoen. Men der hang det igjen i gamle motsetninger fra striden rundt Thamshavsstreiken!
Det ble styrt med hard hånd for å holde radikale elementer unna. Vi som var unge på 1960-tallet møtte dette den gang vi forsøkte å få innpass - det var viktigere å holde oss ungdommer fra Orkanger UTE (vi ble betraktet som alt for radikale....) enn å holde de borgerlige unna. Det må en merke seg, for på 1960-tallet var det å være borgerlig et SKIKKELIG skjellsord i Orkdal Arbeiderparti!

Dette fortsatte og fortsatte. I ledelsen i DNA og i Formannskap og Kommunestyre satt de samme gamle figurene. De sloss med nebb og klør for å holde de unge og antatt fryktelig radikale unna. Så viktig var det at en heller samarbeidet med de borgerlige enn med Orkangerbyggen........

Over år kom det inn stridsspørsmål i lokalpolitikken:

For eksempel:
Spørsmålet om rådhus - der valgte arbeiderpartiledelsen å samarbeide med Senterpartiet og KrF og vedta at rådhuset, det skulle være den lille kjelleren under den gamle Brannstasjonen på Fannrem! Sist jeg kikka etter holdt husflidlaget til nedi der, DET sier litt om hva for slags perspektiv en hadde og hvor desperat en var for å unngå NOE som kunne oppmuntre farlige og nedbytende krefter som en antok holdt til nedi Kåresgata og deromkring!

Dette merkelige fenomenet har fått fortsette og fortsette uten at noen har forstått hva de driver på med!

Denne historiuen har mange mange sider, så vi fortsetter.....